johncons-REISE

Bilder fra North Tyneside, mm.

2011-12-18T20:43:00.000-08:00

PS.

Her er noen fler bilder fra denne dagsturen:

PS 2.

Her er en video fra King Edward's Bay:

Her er noen bilder mm., fra en vikingkongress, ved Grosvenor Museum, i Chester, som jeg var på i går, (lørdag 20. november)

2010-11-21T16:42:00.000-08:00

PS.

Her er mer om den viking-utstillingen som er på Grosvenor Museum, i Chester nå, og som heter 'Reap and Tillage: The Vikings in Cheshire':

PS 2.

Grosvenor Museum hadde også en egen butikk, hvor de blant annet solgte noen få viking-ting, for eksempel denne reproduserte vikingmynten, som kostet £1.20, som jeg kjøpte med som en souvernir, (siden de ikke solgte utstillings-plakaten for viking-utstillingen, sa hun damen i butikken, selv om den plakaten var hengt opp i kassaområdet. Men men).

Her er mer om dette:

PS 3.

Sånn her så baksiden av den reproduserte vikingmynten ut, (den minner vel litt om de gamle kronestykkene med hull i kanskje? Hvis folk husker de enda, de var vel fra før krigen, eller noe. Noe sånt):

PS 4.

I starten, da jeg var på den viking-kongressen, så prøvde jeg også å ta opp med mobilkamera, men jeg var ikke sikker på om det var lov, så det ble ikke så vellykka.

(Jeg kom jo også for seint, så jeg var ikke sikker på om jeg burde skille meg ut for mye.

Men men).

Her er mer om dette:

PS 5.

Han professoren, som holdt det foredraget, ovenfor.

Han var fra ved University of Oxford.

Og han prata så 'mykt', (eller hva jeg skal kalle det), så jeg fikk ikke med meg halvparten omtrent, av det han sa.

(Han virka kanskje litt uinspirert, uten at jeg skal si det helt sikkert).

Enda jeg fikk beste karakter, på Troefl-testen, i engelsk, da jeg studerte ved University of Sunderland, i 2004/05.

Men men.

Bare noe jeg tilfeldigvis kom på.

Så sånn var det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Idag var jeg på sommerferie, på the Wirral. Jeg fant en vikingesten i West Kirby, (Kirkjubyr). Jeg var også i Thurstaston (Thorsteins Tun)

2010-08-18T17:52:00.000-07:00

Jeg har lastet opp bildene fra London og Brighton-turen, i desember, på Flickr, for det gikk ganske tregt, med mange bildeserier fra Photobucket

2010-07-24T11:15:00.001-07:00

PS.

Grunnen til at jeg tok bilde av en pub, i Kensington, som heter Stanhope Arms.

Det er fordi at i 2005, etter at jeg flytta fra Sunderland, til London, og først bodde på det hostellet, (Globetrotter In), jeg leita etter, (som jeg fant ut var lagt ned, siden 2005), ved den parken, hvor det var ekorn.

Så bodde jeg ca. en uke på St. Simeons Hotel, (hvor jeg hadde bodd før, da jeg var på ferie i London, sommeren 2003, for å få litt avveksling fra Rimi osv., hvor jeg hadde ganske slitsomme sjefer, på den tiden).

En søndag, så gikk jeg inn på Stanhope Arms, for å se en kamp mellom Everton og Birmingham vel.

(Det var den første kampen, som Arteta spilte for Everton.

Han kom inn som reserve vel.

Og Bent scorte kampens eneste mål, mener jeg, på slutten av kampen).

Etter Everton-kampen, så var det en Chelsea-kamp.

Men jeg hadde jo tenkt å skaffe meg leilighet og jobb osv., så jeg gadd ikke å se Chelsea, for jeg er ikke sånn at jeg ser alle PL-kamper liksom.

Det blir mest Everton-kamper, siden jeg holder med de.

Men, jeg gikk tilbake til hotellet.

Så var det søndag.

Så tenkte jeg at den store Sainsbury butikken, med egen Starbucks-cafe osv.

Den var åpent 24 timer nesten, tenkte jeg.

Men, på søndager, så stengte den kl. 17.

Mye tidligere enn alle de andre dagene.

Så jeg måtte gå i en annen butikk.

Og forbi den puben igjen.

Og da hørte jeg at noen banna.

Og på slutten av Everton-kampen, så hadde den puben blitt fylt opp av Chelsea-fans.

For Kensington er like ved Chelsea.

Så de bar nok da på noe hat mot meg da.

Siden jeg ikke ville se Chelsea-kampen, og gikk forbi puben 'deres' osv. da.

Så etter det, så merka jeg, at jeg ble observert, da jeg gikk på Harrods osv.

Av noen som ringte på mobilen sin, og sa til noen, at nå var han på Harrods.

Kanskje noe Chelsea-mob?

Og jeg hadde jo hørt, i Oslo, at jeg var forfulgt av noe 'mafian', et drøyt år tidligere.

Og jeg hørte også at noen unge menn på hotellet jeg bodde, prata om meg, utafor døra mi.

At de skulle kappe av meg noen veldig private eiendeler, eller hva det var(?)

Noe sånt?

At Chelsea-moben, (eller hva de var), skulle gjøre det?

Jeg mener det var noe sånt de prata om, utafor døra mi, på det hotellet.

Sånn som jeg husker det ihvertfall.

Så en dag, så fikk jeg nok.

For jeg merka det, bare jeg gikk til Sainsburys, om kvelden, så var alle folka så 'stive'.

Så det virka som at noe foregikk da.

Så jeg bare tenkte at det var smartest å komme seg ut av London.

For jeg synes også at London er litt som en maurtue.

Så jeg bare dro til Heathrow, og gikk til British Airways skranken.

Og jeg spurte om jeg kunne kjøpe billetter der, uten å forhåndsbestille.

De sa, at de bare hadde billetter til Amsterdam og Paris.

Jeg forklarte at jeg hadde studert i Sunderland da, og skulle dra litt rundt i Europa, før jeg dro tilbake til Norge.

Det var vel det jeg brukte som forklaring, på hvorfor jeg ikke hadde billett på forhånd.

Så tenkte jeg at Paris var et litt kjedelig sted, å bestille billett til, av to unge karer.

Så jeg kjøpte heller til Amsterdam da.

Så det var sånn det endte opp, at jeg dro på min første tur til Amsterdam.

I 2005.

Dvs. 16 år etter at søstra mi og Cecilie Hyde, vel _jobbet_ i Amsterdam, mener jeg det var.

Før de dro videre til Spania.

Det var en sommer jeg dro til Brighton, og bodde hos den familien, som _da_ bodde i Shoreham-by-Sea.

Men som en nabokone, fortalte meg, at nå hadde flytta til Southwick.

Den sommeren traff jeg en finsk dame, som var ballettdanserinne, eller hadde det som hobby vel, og het Sari Arokivi, fra Vantaa vel.

Og som jeg møtte på en bar, som var på den kinoen, Odeon, som jeg såvidt var innom.

Som ligger nesten nede ved strandpromenaden i Brighton.

Det var synd jeg kom litt seint til Brighton.

Jeg vurderte å dra rett til Brighton.

Men, togene var veldig forsinket, grunnet snøværet.

Så jeg dro heller litt rundt i London, i noen timer, og dro til de stedene jeg bodde, i London, i 2005, etter at jeg dro fra Sunderland, og før jeg dro til Amsterdam da.

Og så videre til Frankfurt.

Og derfor dro jeg til Detroit, (for jeg syntes at folk la merke til meg osv., av en eller annen grunn, i Europa).

Så jeg ville til USA, for å få meg litt avkobling.

Men jeg ble sendt direkte tilbake til Europa igjen.

Noe jeg har klaget på til UD og amerikanske myndigheter, etter dette.

Som jeg også har skrevet en del om på bloggen.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Igår var jeg i London og i Brighton, (hvor jeg var på språkreise og så ferie, fire somre, som tenåring). Her er noen videoer fra den turen

2009-12-20T18:44:00.001-08:00

Jeg dro tidlig fra Liverpool, her er billetten forresten:

(Jeg kjøpte billett, på internett, og betalte med RBS Solo-kort, forresten, og printa ut billetten hjemme, så det var bare å gå rett på bussen.

Bortsett fra at jeg plutselig fant ut at jeg måtte klippe negla mine, før jeg dro til den gamle vertsfamilien, fra 80-tallet, så jeg måtte ta taxi, til busstasjonen, i går morges, her i Liverpool, så det kosta 3-4 pund, noe jeg egentlig ikke hadde råd til, men det var litt tidlig for meg, så jeg var litt treig på badet osv. Men jeg tenkte jeg måtte jo bli rein, siden jeg skulle besøke foreldrene i den vertsfamilien, som jeg hadde i Brighton, for ca. 20 år siden da, og som jeg ikke har sett siden 1990, når det var fotball-VM, blant annet. Men men).

Man kan se at det koster £27, tur-retur London, med National Express-buss.

Det er ikke så ille, det kan man overleve hvis man er arbeidsledig.

(Ihvertfall hvis man har en husvert, (George), som glemmer å hente husleia, noen ganger, innimellom, når han er på ferie osv.

Men men.)

Men man kan se at det gjerne tar 5-6 timer med buss, mellom Liverpool og London.

Mens med toget tar det bare ca. to timer vel.

Men toget koster dobbelt så mye da, ca. 60 pund tur-retur, hvis jeg husker riktig.

(Det kosta ihvertfall 84 pund, tur-retur Brighton, med den billigste togbilletten).

Og jeg tenkte jeg måtte prøve å spare litt, siden jeg var arbeidsledig.

Det er litt dårlig plass til beina, på de bussene.

Så heldigvis, så fikk vi en halvtime pause, på et sted som het Norton Canes, så jeg fra bussen, på et skilt.

Og det stedet, så jeg jeg på Google Maps her nå nettopp, det er like ved Birmingham.

Selv om jeg ikke skulle ha trodd det, for det virka som et litt øde landeveis-sted, først for meg, og Birmingham er jo Englands nest største by, men det kunne ikke jeg merke, da jeg var i Norton Canes, ihvertfall, syntes jeg.

(Men jeg var litt trøtt da, det var litt tidlig for meg).

Men men.

Jeg måtte strekke litt på beina, men jeg måtte jo finne på noe å gjøre, på den halvtimen vi hadde der, så jeg prøvde å spille et pund, på Elvis-maskinen.

Og da vant jeg faktisk 20 pund, enda jeg bare spilte en gang!

Så det kom veldig bra med, for meg som er arbeidsledig, det er helt sikkert.

Her er mer om dette:

PS.

Da måtte jeg også ta med en sånn brosjyre, sånn at jeg ikke skulle bli spilleavhengig.

(Den brosjyra brukte jeg også som notat-ark, da jeg var hos han litt eldre kælen, eller karen, som nå bodde i huset til Rick og Tina Hudson, siden han sjekka telefonkatalogen, om han fant telefonnummeret dems, (i en sånn lokal telefonkatalog).

Og da skreiv jeg opp hus-nummeret, 112, mens jeg stod der, (og han karen kikka i telefonkatalogen, etter Rick og Tina Hudson da), bare sånn at jeg skulle huske hvor jeg hadde vært).

Så sånn var det.

Her er mer om dette:

Engelskmenna finner ut av det, de har bare en sånn brosjyre, ved spilleautomatene.

Istedet for Trond Giske, som lager et veldig innvikla system, som vel kanskje få skjønner, i Norge, med detaljkontroll av spillerne vel.

Men men.

Så i Norge, så har man bestemor-staten, eller hva man skal kalle det.

Det står også i den brosjyra, at 'In advance of playing you should set strict limits on how much you will spend'.

Og de tinga som står i den brosjyra, det har vel egentlig jeg lært meg, fra kronespill-spilling, som guttunge i Larvik, og fra spilleautomat-spilling, på språkreise i England, mm.

(Og faren min var også en ivrig roulett-spiller, så allerede som guttunge, så hadde jeg stått på Kiel-ferga, og sett på at faren min spilte ordentlig roulette.

Og faren min kjøpte sånn roulette-spill, på slutten av 70-tallet vel, så vi spilte noen ganger roulette, i stua til Ågot, blant annet, meg og faren min og onkel Runar.

Men faren min ble sur, for jeg krevde at han måtte gi meg et mynt-sett eller noen utenlandske penger, siden jeg vant mye på roulette.

Og da måtte jeg mase mye, for å få det.

Men men, jeg ble vel oppildna av rouletten da, og syntes at det var spennende.

Noe sånt).

F.eks. en gang da jeg og Magne Winnem, dro med danskebåten, fra Larvik til Fredrikshavn, da fulgte jeg det rådet, ovenfor.

Da ble jeg enig med Magne, at vi kan spille roulette, (som var litt 'skummelt' da, for i Norge så hadde vi vel bare spilt kronespill), men vi skulle ikke spille bort mer enn hundre kroner, og det var det. Hvis vi gikk tom for penger da, så skulle vi slutte å spille. Og det gjorde vi, så da hadde vi fortsatt penger til å kjøpe noe i Danmark og, vi blakka oss ikke helt på roulette, samtidig som vi hadde spilt roulette da, med ti-kroners innsats, som var litt som å være i Las Vegas, for oss folka fra Norge.

Noe sånt.

Selv om jeg overdriver litt nå, så fikk vi ihvertfall råd til å både spille roulett, og til å feste på båten, men det er mulig vi ikke gadd å handle noe i Danmark, vi var der kanskje mest for å prøve å sjekke damer, og handle på tax-freen, og for å ha noe å finne på.

Vi var vel på ihvertfall tre dansketurer, mener jeg å huske, (for Magne fikk de dansketurene veldig billig, for han hadde en eller noen få aksjer, i det firmaet, som eide Larvik Line da).

Men men.

En gang var Andre Willassen også med, og alle de tre turene var vel fra Larvik, tror jeg.

Men men.

Så jeg ble nesten lei av dansketurer, etterhvert, for både mora og faren min pleide også å dra til Danmark.

Og jeg var jo fra Larvik, så jeg fikk lov å dra aleine til Danmark, med Petter Wessel, da jeg var tenåring.

Så jeg og Kjetil Holshagen, vi dro på et par dansketurer, mens vi fortsatt gikk på ungdomsskolen vel.

Og en gang var også søstra mi med, husker jeg, og også mora mi.

Det var vel meg og Kjetil og Pia og mora mi, tror jeg.

Så jeg lurer på om ikke også Kjetil Holshagen traff mora mi en gang, hvis ikke jeg blander dansketurene nå.

Men jeg var ihvertfall på så mange dansketurer, under oppveksten, at en gang David Hjort, spurte om jeg skulle være med på dansketur, da jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, så droppa jeg å være med, for jeg hadde ganske mye å gjøre på jobben osv., så jeg stod over det gitt.

Så det er ikke sånn at jeg ikke var ansvaret mitt bevisst, da jeg jobba i Rimi, jeg ofra egentlig mye av 'orken' min, som butikksjef, og jobba ihvertfall en god del overtid, så på kveldene og i helgene, så satt jeg ofte hjemme foran PC-en, bare for å hente meg inn igjen, jeg jobba ofte hardt og det var stress på jobben ofte, så på en god del fridager, så satt jeg bare hjemme og slappa av.

Sånn som Irene Ottesen, tidligere butikksjef på Rimi Bjørndal sa det, at hu fikk det hu trengte, av det sosiale, fra jobben.

Og det var også litt sånn, at jeg prata alltid med masse ansatte, kunder og selgere, og Rimi-sjefer, på jobben, så på fritida, så var det digg ofte, å bare slappe av, for å komme seg igjen, fra alt Rimi-maset og stresset.

Det er ihvertfall sånn jeg husker det nå.

Så sånn var det.

Så selv om jeg hadde få gode venner, så var ikke det et så stort savn, for jeg hadde kjente på internett, og jeg omgikks mye folk, på jobben, så så lenge jeg møtte folk på jobben, (som kunne være slitsomme og litt dumme kanskje), men ihvertfall på internett, så overlevde jeg det, at jeg ikke hadde så mange gode venner, som oppførte seg hyggelig da.

(For jeg synes ikke, når jeg tenker tilbake, at f.eks. søstra mi og Magne Winnem, var så veldig hyggelige personer.

De var veldig sånn strenge og myndige, eller hva man skal si, begge de to.

Og de to hadde jeg en god del med å gjøre.

Men det var en befrielse å få internett, for de to var ikke noe hyggelige.

Men jeg ble kjent med og chatta med folk på internett, som ikke hadde den strenge og myndige tonen, som oppførte seg mer vennlig og hyggelig da, så det var en befrielse for meg å få internett, det er helt sikkert, sosialt sett, og jeg leste også mye nyheter og fotball-nyheter osv., så det var artig når internett kom, husker jeg at jeg syntes, i 1996, var det vel jeg fikk det, det er helt sikkert).

Men men.

Bare noe jeg kom på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg tok masse bilder på turen, men Photobucket virka litt treigt nå, tidligere i kveld, da jeg prøvde å laste opp bildene, så derfor skriver jeg om mobilvideoene først, (siden YouTube funka som vanlig, mens Photobucket sleit da, som sagt, ihvertfall på min PC).

Men men.

Jeg tenkte først at jeg skulle dra rett til Brighton, så jeg kjøpte noen billetter til Brighton, på en maskin, på Victoria Station.

(Hvor jeg betalte med Solo-kortet mitt, fra RBS igjen da).

Jeg får scanne den billetten da.

PS 3.

Det er ikke alltid, at kontrollører skal ha billetten din, så her er noen av de billettene, som jeg hadde i lommeboka, og sikkert i noen lommer og sånn, for det blir mye billetter, når jeg kom hjem idag tidlig:

PS 4.

Jeg hadde ikke helt bestemt meg, om jeg skulle dra rundt i London litt.

Jeg kom til Victoria station, og spiste på McDonalds, siden jeg ikke har så bra råd.

Og da tenkte jeg, at jeg drar rett til Brighton.

Men, det var mye avlyste tog, for det var snøvær faktisk, i England, igår.

Så jeg orka ikke tanken på å stå og vente i en time, og så stå på et overfylt tog, i over en time, så jeg kjøpte meg dagskort med undergrunnen.

Jeg kunne tatt buss helt til Brighton, men da måtte jeg ha sitti i ni timer, eller noe, på den trange bussen.

Og jeg klarte såvidt å gå av bussen, idag morges, etter seks timer, fra London til Liverpool, for jeg har ganske lange bein, og jeg fikk vondt i knæra, siden jeg ikke fikk strekt ut beina ordentlig, der jeg satt.

Så ni timer på buss, for å dra til Brighton, det syntes jeg var litt mye.

Selv om jeg kanskje hadde spart fem eller ti pund, på billetten.

Så derfor brukte jeg heller de timene jeg sparte, på å se meg litt rundt i London igjen.

Jeg dro til St. Simeons Hotel, i Kensington, hvor jeg bodde, både i 2003 og 2005.

Og jeg gikk til den puben, ved Glouchster St. undergrunns-stasjon, hvor jeg hørte at folk banna, fordi jeg gikk for mange ganger forbi puben, i februar 2005, etter at jeg dro til London fra Sunderland, etter at studiene mine i Sunderland gikk i vasken, grunnet krøll med studielån og HiO.

Jeg gikk også på den Sainsbury-butikken, som er så stor og kul, at den til og med har egen Starbucks-cafe, som jeg la merke til, at noen nevnte, i 2005.

(Selv om jeg aldri har kjøpt noe på Starbucks, for kaffe for meg, det er liksom termos og vafler og sånn, litt sånn kjedelig.

Men men).

Jeg spurte, på St. Simeons hotel, om sjefen var der.

For jeg fikk en sånn kredittnota, for jeg betalte for et par dager for mye der, når jeg dro fra London, med fly, i februar 2005, før jeg endte opp i Amsterdam, for British Airways, på Heathrow, sa at de bare hadde billetter til enten Amsterdam eller Paris.

Så da hørtes Paris litt kjedelig ut, så da valgte jeg Amsterdam gitt, hvor jeg vel havna et stykke ut i februar 2005 da.

Etter at jeg overhørte at noen var etter meg, i London.

Folk så rart på meg og sånn, så noe foregikk der, merka jeg, jeg hørte også at folk snakka utafor døra mi, på hotellet da.

Men han sjefen var ikke der, for jeg lurte på om jeg kanskje kunne fått den kreditten likevel.

Selv om kredittnotaen, ligger på Løvås Gård, i Larvik, hos onkelen min Martin, som ikke vil sende meg tinga mine.

Men sjefen var ikke der, og jeg forklarte, men han som jobba i resepsjonen da, tilbudte meg ikke å få kreditten da.

For da kunne jeg ha blitt natta over.

For den National Express-billetten, den var nemlig 'amendable', dvs. at den var mulig å om-booke, hvis jeg har forstått det riktig.

Så hvis jeg hadde fått kreditten min, på det hotellet, (hvis han sjefen hadde huska meg. For jeg hadde to kofferter, men la igjen den ene, for å prøve å ikke bli kjent igjen, siden jeg hadde hørt at jeg var forfulgt av noe 'mafian', som kanskje også er i London, tenker jeg nå, kanskje muslimsk mafia, for jeg merka at ihvertfall en muslimsk kar, stod og kikka på meg, i London, ved Ravenscourt Park, mens han prata i mobilen, og egentlig skulle ha gjort noe jobb, som å tømme søppelkasser, eller noe. Hm.).

Men jeg fikk ikke kreditten min, så da bare ønska jeg God Jul, siden de hadde pynta så fint til jul der.

(Se bilder som jeg skal laste opp seinere).

For da kunne jeg gått på en club i London, Nr. 13, eller noe, i Gerrard St. vel, som jeg var mye på, (eller to kvelder ihvertfall), sommerferien 2003, og jeg ble kjent med en afrikaner, eller noe, som var dørvakt der, og som kjente folk fra Norge osv.

Så det var litt kult.

For der var det også norske folk, og ei islandsk dame, husker jeg, som jeg ble litt kjent med.

(Det er et sted det er lett å bli kjent med folk da).

Så jeg festa og drakk og prata fælt der, i en kort sommerferie jeg hadde, i London, sommeren 2003, husker jeg, for da ble det for mye Rimi og HiO, så da var det artig å komme seg litt til England igjen, siden da hadde jeg ikke vært i England, siden 1990, så da var det artig å få litt forrandring igjen, det er helt sikkert.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Jeg tok med en brosjyre fra det hotellet og, (St. Simeons Hotel, i Kensington), så jeg skal se om jeg finner den.

Vi får se.

PS 4.

Her er den brosjyra jeg tok med fra St. Simeons Hotel.

Bare for moro skyld, eller for å se hva det var.

Kanskje det var noe jeg kunne skrive om på bloggen.

Jeg har ikke fått lest den brosjyra enda, så jeg får se hva det står der seinere.

Men det er om nyttårs-fyrverkeri og parade i London da.

Så jeg får lese den brosjyra seinere vel, når jeg har fått oppdatert bloggen.

Vi får se.

Her er den brosjyra ja:

PS 5.

Så tenkte jeg det, at jeg fikk dra til det hostellet, Globetrotter In, som jeg bodde på, før jeg flytta over til St. Simeons Hotel, i 2005, (for jeg syntes jeg hørte at folk prata dritt om meg, bak ryggen, på hostellet, så derfor flytta jeg ut, enda jeg hadde vel noen dager tilgode der og.

Så jeg tenkte, at kanskje de hadde meg registrert i systemet enda, på dataen, så kunne jeg kanskje få en kopi av kvitteringen, for da jeg bodde der.

Og kanskje ta noen bilder derfra, for det var et veldig kult hostell, med kino fult av saco-sekker, til å sitte i, en liten butikk med pizza osv., internett-rom, bar/diskotek, og biljard og to tv-rom, og treningsrom, til og med.

Sentralt midt i Hammersmith, Ravenscourt Gardens, ved Ravenscourt Park.

Og det kosta bare 15-20 pund, pr. natt, å bo der.

Men man bodde på et sånt felles soverom, nesten som i militæret.

Men det var nesten bare amerikanere og italienere og utenlandske turister der da.

Så det hostellet, tror jeg må ha vært et av de kuleste i verden, sammenlignet med hvor mye det kosta å bo der.

Jeg hadde jo nettopp fått godt over 100.000 i studielån.

Men jeg ville ikke sløse de pengene, så derfor flytta jeg inn på et hostell da, i London, istedet for å bo på hotell, mens jeg leita etter leilighet og jobb da, i London.

Før jeg overhørte mye rart i Kensington og på Harrods, til og med, så jeg dro til Amsterdam istedet da.

Så sånn var det.

Så jeg tok undergrunnen til Hammersmith da.

Hvor jeg prøvde å finne den butikken, hvor jeg kjøpte meg min første engelske mobil, da jeg bodde på det hostellet, Globetrotter In, i februar 2005, da jeg tok toget, med to kofferter fra Sunderland, fra Newcastle, hvor jeg tok drosje til fra Sunderland, for jeg var litt flau, siden jeg avbrøt studiene mine i Sunderland.

Men det viste seg at det hostellet i Ravenscourt Gardens, det hostellet var lagt ned nå da, fortalte en fastboende og høflig kar der, som gikk forbi meg, mens jeg leita etter hostellet der da.

Men men.

Men først så leita jeg etter den mobilbutikken, (som jeg ikke fant), men jeg fant en morsom katte, som noen hadde putta i en pose, i en postkort-butikk, så de London-folka er ikke så snille alltid:

Så gikk jeg for å finne hostellet, som er ca. 10 minutter å gå vel, fra Hammersmith t-bane stasjon.

(Selv om det også finnes en Ravenscourt Road eller Park undergrunnstasjon, men den er litt bortgjemt, så jeg synes det er greiest å finne fram fra Hammersmith da.

Men men).

Men jeg hadde ikke vært der, siden 2005.

Så jeg surra litt på veien, og gikk innom parken, hvor det viste seg at det var fullt av artige ekorn, som jeg ikke så der, i 2005, for da gikk jeg langs hovedveien, og bare forbi parken, den drøye uka jeg bodde på hostellet der, Globetrotter In da.

Her er mer om de ekornene, i Ravenscourt Park:

PS 6.

Så fant jeg ut etter å ha gått lenge rundt der og leita da, at det hostellet var stengt.

Jeg ringte til og med 118 118 fra en telefonboks, men de ville ikke si gateadressen.

Men en vennlig brite, i slutten av 20-åra kanskje, som gående forbi, han fortalte meg det, at bygningen stod der enda, men hostellet var stengt.

Og den gata hadde jeg gått gjennom allerede da.

Så da bare tenkte jeg at jeg hadde rota nok rundt der, og fikk se å komme meg til Brighton da.

Så da gikk jeg til Hammersmith igjen, (for jeg fant ikke den nærmeste undergrunns-stasjonen, som vanlig.

Så tok jeg undergrunnen til Victoria, og et tog til Brighton.

Da var egentlig ikke min billett gyldig.

For jeg hadde en billett-type, som heter 'off peak', som egentlig bare er gyldig, utenom rushtiden.

Men da var klokka ca. 16 eller nærmere 17, så da var det egentlig rushtid.

Men jeg spurte i informasjonen, om det var greit at jeg brukte den billetten, siden det hadde vært avlysninger, og de sa at det var greit, og at det var spor 16-19, selv om en uhøflig kone, begynte å avbryte meg hele tida, da jeg spurte om det med billetten.

Men men.

Så gikk toget til Eastbourne, eller noe, akkurat da, og da så jeg at det stod Hove og Shoreham, som er like ved Brighton.

Så jeg trodde det toget stoppa i Brighton og.

Men det gjorde det ikke.

Så da måtte jeg gå av toget på Gatwich Airport da, og ta det neste til Brighton, som kom ganske kort tid etterpå.

Så gikk jeg litt rundt i Brighton, og så på piren osv. da.

Og på kinoen der, jeg traff hun Sari Arokivi, fra Finnland, sommeren 1989, da jeg var på ferie i Brighton aleine.

Men den baren var flyttet nå da, virka det som, så den fant jeg ikke.

Så det var ikke sånn, at det at Rick og Tina hadde flytta, var den eneste forrandringen, i Brighton, siden 1989, for 20 år sida, de hadde også bygd om Odeon kinoen, virka det som.

Og skifta navn på diskotekene Top Rank og Pink Coconut, hvor jeg var mye, siden det var språkreise-diskotekene.

Pink Coconut, høres litt tvilsomt ut, men der husker jeg at jeg rota med hu Sari Arokivi.

Og da var en av de engelske lærerne henne der, mener jeg, og han gjorde et poeng av, at jeg måtte passe på henne, for hun var en fin jente.

Og det var hun vel også, så vi satt i en sofa, var det vel, og klinte da, husker jeg, på Pink Coconut.

Hun var nok litt skuffa over meg, siden jeg ikke var sånn at jeg ville feie over henne inne på doen på Burger King, hvor hun fulgte etter meg, husker jeg, den dagen jeg møtte henne og venninna, i baren ved Odeon kino, (jeg skulle egentlig ned på piren og møte to italienske damer, som jeg møtte litt tidligere, på Churchill Square. Men hadde litt tid til overs da, så jeg dro innom baren på Odeon, på veien, for å bruke litt tid da), og sa at 'I can go in here', om doen på Burger King, var det vel, ihvertfall en burger-resturant, som stengte akkurat da, så noe personale kom inn, og jagde oss ut, jeg skulle bare pisse jeg da, for vi drakk oss ganske fulle, i baren på Odeon da.

Så gikk ikke bussene, av en eller annen grunn, og hu Sari visste ikke veien, når hu tok toget, så jeg måtte gå av på Southwick togstasjon, og vise henne hvor skolen hennes lå, som var på Soutwick Community Center, hvor jeg selv gikk på språkskole, sammen med Øystein Andersen, tremenningen min, med flere, i 1988, altså sommeren et år før.

Så jeg og hu Sari, vi bare klinte mye, for jeg viste henne at jeg hadde et eget soverom, men hu virka ikke så hypp på ligge der, den siste dagen, jeg var i Brighton, hun rynka litt på nesa vel.

Det var det rommet jeg var i, hos han kællen, i Shoreham, på fredag, hvor han hadde gjort om til en slags stue nr. 2.

Det var der hu Sari ikke likte å se sengene.

(For jeg hadde hele rommet aleine, men det stod vel to senger der, tror jeg).

Så hu prøvde å dra med meg til stranda i Brighton, på finsk EF-språkreise-kurs fest, hu ville ikke feste hos vertsfamilien.

Men jeg syntes at jeg måtte feste hos vertsfamilien, for de hadde en fest for meg der.

Så det siste jeg så av henne, (etter at vi var sammen ca. en uke vel), det var da jeg fulgte etter henne til toget.

Så sa jeg, at vi 'had some fine time'.

Og da holdt vi rundt hverandre da, mens toget venta.

Og ingen maste, så toget bare stod der i flere minutter og venta på hu Sari da.

Så jeg var vel ihvertfall forelska, tror jeg, ihvertfall så syntes jeg hun var fin, som han ene engelske læreren hennes, sa vel, på det diskoteket, Pink Coconut.

Og vi må vel sies å være kjærester, for vi traff hverandre, hver dag eller kveld, i nesten en uke vel.

Så jeg har vært sammen med en fin dame, med pene grønne øyne, husker jeg, i Brighton, i 1989, husker jeg ihvertfall.

Så om jeg ikke akkurat har vært sammen med noen fine damer i Oslo, så var jeg ihverfall sammen med en fin dame i Brighton en gang, tror jeg at jeg kan si ihvertfall.

Så sånn var det.

Skal jeg se om jeg finner de sangene jeg mener å huske at jeg og hu Sari hørte på, mens vi satt og rota vel, på det utestedet, Pink Coconut.

Vi får se.

Bare noe jeg kom på.

Men jeg hadde jo vært i Brighton, også sommeren 1985, med STS Språkreiser, forresten, og sommeren før, med EF Språkreiser, så jeg var kanskje ikke så hypp på å drive å tulle for mye, på doen på Burger King osv., siden jeg følte meg ganske hjemme i Brighton egentlig da.

Det var sånn at jeg hadde postkort med bilde av Brighton på osv., på veggen foran skrivebordet mitt, i leiligheten jeg bodde alene i, i Leirfaret 4B.

Postkort som jeg nok må ha kjøpt i 1985 kanskje, men som jeg hang opp i 1986 kanskje.

Hvis jeg ikke kjøpte de i 1988 da, det er vel også mulig.

Hm.

Vi får se.

De sangene ja.

Vi får se om jeg klarer å finne de.

PS 7.

Her var de to sangene jeg husker, fra da jeg var med hu Sari, på det diskoteket den gangen, Pink Coconut, i Brighton, sommeren 1989, altså for mer enn 20 år siden:

PS 8.

Sommeren 1989, når jeg var på en ca. ukes ferie, i Brighton, da skjedde det mye forresten.

Hu Siri Rognli Olsen, som jeg anmeldte for voldtekt, i leiligheten min, på Abildsø, i Oslo, som skjedde påsken 1990, hun traff jeg på Breamar, der hvor jeg kjøpte den skjell-sjokoladen, til hu Tina Hudson, mora i vertsfamilien, i Shoreham da.

Så da traff jeg hu Siri Rognli Olsen og to venninner, på den samme overfarten da, og festa med de, en eller to kvelder vel.

Vi dro på kino, og så Dangerous Liasons vel, på båten, og hu Caroline, eller hva hu heter, som var så Alarm-fan, fra mjøsregionen, hu hadde huet sitt på skuldra mi, under kinoforestillingen da, uvisst av hvilken grunn, for jeg rota ikke med henne, eller noe.

Men men.

Bare noen ting jeg kom på, jeg har visst litt klisterhjerne ja, som enkelte klager på.

Men men.

PS 9.

Hu Sari Arokivi, hu var så full, den første kvelden, som jeg traff henne.

Men seinere så klagde hu på at jeg røyka osv.

Så hu merka ikke det, da vi klinte første kvelden, sa hu, men seinere, så sa hu at hu ikke likte at jeg røyka, når vi klinte.

Så det var kanskje etter at jeg traff henne, som jeg begynte å bli nøyere på dusje og pussa tenna hver dag osv.

Siden jeg hadde jo vokst opp aleine, fra jeg var ni år, så det hendte vel, at jeg slurva litt med sånne ting, og ikke skjønte hvordan jeg skulle bruke ting som deo og hårgele osv., men bare improviserte litt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

PS 10.

Her er hun Sari Arkovi da.

Hun gikk på ballett, i 1989, men hun fortalte meg, da vi satt var en kveld på stranda, at hu ikke kunne jobbe som ballettdanserinne, for hun hadde for brede hofter, sa hun.

Hun hadde veldig pent ansikt og pene grønne øyne, og pent smil vel.

Men hun kunne kanskje hatt litt større pupper, det er mulig.

Men hun var veldig pen og vakker, så man kunne nesten ikke klage, syntes jeg.

Men men.

Her er mer om henne, nå jobber hun som ballettinstruktør, for barn.

Jeg har prøvd å kontakte henne, og sendt e-post til jobben hennes, men hun har ikke svart.

Hun sendte meg et postkort en gang, da jeg bodde på Abildsø, skoleåret 1989/90, da hun var på klassetur til Sverige, men etter det så har jeg ikke hørt noe.

Så hun er vel sur på meg for et eller annet da.

Hvem vet.

Men hun har ikke sagt noe om at hun er alvorlig sur på meg for noe.

Hm.

Hvem vet.

Jeg var jo fra Berger jeg da, og var vant til å gjøre ting som å kjøre båt og skyte med luftgevær og spille fotball osv.

Så jeg var kanskje litt for tøff for henne.

Hun var fra der hvor flyplassen er, ved Helsinki, Vantaa vel, som vel er en snobbete del av Helsinki, tror jeg.

Så hun var kanskje som en Oslo Vest-jente, mens jeg var fra et sted, litt i utkanten, som Berger.

Så hun hadde kanskje passa bedre sammen med en kar fra Bærum eller Oslo, eller noe, det er nok mulig.

Så sånn er nok det.

Men men.

Her var mer om henne ja:

PS 11.

Her er hun Sari Arokivi, som vel er 37 eller 38 år nå, (for hun var vel et år yngre enn meg, tror jeg).

Jeg mente å huske at hu hadde lyst hår jeg da, men det var kanskje mørkt.

Hun hadde ihvertfall veldig pene, grønne øyne, det husker jeg enda.

Så sånn var det.

Her er mer om dette:

http://www.tost.fi/opettajat/sari_arokivi/

PS 12.

Så dro jeg til Shoreham.

Men, jeg dro med en buss, som gikk til Worthing, så jeg klarte å gå av på feil holdeplass.

Så jeg måtte spørre om veien til togstasjonen da.

(For Gordon Rd., ligger like ved togstasjonen).

Jeg dro innom videobutikken, i Shoreham.

Der tremenningen min, Øystein Andersen, aka. ØA, leide 4-5 VHS-filmer, den siste dagen vi var på språkreise, i 1988.

Hvis det ikke var siste dagen av ferien, i 1990.

En av de.

(Jeg lurer på om ikke jeg også tulle-leide en film, og tok den med til Norge, bare for å være med på det, og ikke være en kjedelig kar).

Men men.

For Rick og/eller Tina, hadde forklart Øystein om den videobutikken da.

Så han tok et sånt leie mange video-filmer, og ta de med til Norge triks.

Enda dama i videobutikken sa, 'you wont fool me, will you boys'.

Noe sånt.

Så vi var ihvertfall fortsatt tenåringer, til vårt forsvar.

Jeg slutta med alt sånt, da jeg flytta til Oslo, høsten 1989.

(For jeg ville ikke ha problemer med politi, eller noe, for å ha stjålet en videofilm, eller snike på trikken, eller noe.

Det så jeg på som barnslig, og noe jeg burde prøve å heve meg over, og heller prøve å ha kontroll over økonomien.

Det gikk heller dårlig, det første året.

Men det var kanskje fra sommeren år 1990 da, som jeg begynte å tenke sånn, i Oslo, at jeg skulle slutte å snike på t-banen, og butikktyveri, det slutta jeg vel med, før jeg flytta til Oslo, jeg kan ikke huske at jeg har stjålet noe, i noen butikker, etter at jeg flytta til Oslo.

Selv om jeg pleide å gjøre det når jeg var hos mora mi i Larvik, blant annet, i begynnelsen av tenårene, fordi jeg kjeda meg, eller for spenningens skyld, var det vel.

Men det slutta jeg med, før jeg ble myndig, for da syntes jeg det var på tide og vokse av seg sånne uvaner, vil jeg kalle det, fra oppveksten da, og heller bli litt mer moden.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Det kan ha vært en annen videobutikk vi lurte og, jeg og Øystein, det skal jeg ikke si sikkert.

Men her er ihvertfall den videobutikken jeg dro innom, i Shoreham, så skal jeg ikke si hundre prosent sikkert, at det var den jeg og Øystein lurte, for ca. 20 år siden, men en videobutikk i Shoreham, var det ihvertfall at vi lurte sånn, kom jeg på.

Så sånn var det.

Her er mer om dette:

PS 13.

Her er endelig bildene fra London og Brighton, siden Photobucket virker litt raskere nå.

Jeg har også en gammel laptop, som jeg skriver på, fra 2005, som går ned, noen ganger, hvis arbeidsoppgavene blir for slitsomme, som å laste opp 100 bilder på Photobucket, f.eks., så akkurat det kan noenganger ta litt tid.

Så jeg får prøve å få meg en jobb her, tror jeg.

Så sånn er nok det.

PS 14.

Bloggen gikk litt tregt, når det ble mange bildeserier, fra Photobucket, på en side.

Så jeg har lastet opp de bildene, fra London og Brighton-turen, i desember, på Flickr.

Og de finnes nå i denne bloggposten:

http://johncons-reise.blogspot.com/2010/07/jeg-har-lastet-opp-bildene-fra-london.html

Jeg fant ut at jeg trengte litt frisk luft, så jeg dro til en gammel norsk vikingehavneby, som heter Meols, på the Wirral, hvor jeg fant et vikingskip

2009-12-09T23:08:00.001-08:00

PS.

Jeg satt hjemme og ringte og skrev e-poster, for det meste idag.

Men det har jeg gjort i noen dager nå, så jeg hadde lyst på litt avveksling fra det.

Så sjekka jeg på internett, og sola gikk ned ca. kl. 16 idag.

Så jeg hadde ikke så god tid, i Meols, (som jeg har lest om på nettet tidligere, og fikk lyst til å dra til igår, for jeg merka at det begynte å bli litt mye kontorarbeid, og at jeg trengte litt avveksling).

Men siden jeg måtte kjappe meg dit, før sola gikk ned, så fikk jeg ikke forberedt meg så grundig.

Så jeg måtte spørre en brite der, i Meols, om det var den vikingehavna jeg var på da, for å være sikker på at jeg var på riktig sted, i Meols da.

Så sånn var det.

Og da fortalte han det, at det var langs den promenaden der.

Og han fortalte også at det de hadde funnet et vikingeskip, (longship), begravet under puben Railway Inn, i Meols da.

Ved jernbanestasjonen, regna jeg med.

(Så jeg gikk dit etter at sola hadde gått ned, som var etter at jeg hadde vært der en time ca., for det blir ganske tidlig kveld, i England, i desember.

Så sånn var det).

Her er den videoen, hvor han briten, fra Meols, forklarer om det vikingeskipet, som ligger begravet under puben Railway Inn, mm:

PS 2.

Her er mer om Meols, (fra engelsk Wikipedia):

Meols
From Wikipedia, the free encyclopedia
Coordinates: 53.4014°N 3.1553°W
Meols

Meols

Meols shown within Merseyside
Population 5,110 (2001 Census)[1]
OS grid reference SJ232900
Metropolitan borough Metropolitan Borough of Wirral
Metropolitan county Merseyside
Region North West
Country England
Sovereign state United Kingdom
Post town WIRRAL
Postcode district CH47, CH48
Dialling code 0151
Police Merseyside
Fire Merseyside
Ambulance North West
EU Parliament North West England
UK Parliament Wirral West
List of places: UK • England • Merseyside
This article is about the village on the Wirral Peninsula. See also Meols Cop for the Southport suburb.
Meols (pronounced /ˈmɛlz/) is a village on the northern coast of the Wirral Peninsula, Merseyside, England. It is generally paired with its neighbour, the larger town of Hoylake, situated immediately to the west. Formerly, Meols was in the county of Cheshire. Since 1 April 1974 it has been in the Metropolitan Borough of Wirral. The 2001 Census recorded the population of Meols as 5,110 (2,380 males, 2,730 females).[1]
Contents [hide]
1 History
2 Description
3 Cultural references
4 Transport
5 References
6 External links
[edit]History

Meols was named as such by the Vikings; its original name from the Old Norse for 'sand dunes' was melr,[2][3] becoming melas by the time of the Domesday Survey.[4]
Impressive archaeological finds dating back to the Neolithic period suggest that the site was an important centre in antiquity. Since about 1810, a large number of artefacts have been found relating to pre-Roman Carthage, the Iron Age, the Roman Empire, the Anglo-Saxons and the Vikings. These include items as varied as coins, tokens, brooches, pins, knives, glass beads, keys, pottery, flint tools, mounts, pilgrim badges, pieces of leather, worked wood and iron tools. They came to be discovered after the beginning of large-scale dredging (to accommodate the needs of the nearby growing seaport of Liverpool) started to cause notable sand erosion along the coastline near Meols. These finds suggest that the site was used as a port as far back as the Iron Age some 2400 years ago, and was once the most important seaport in the present-day northwest of England. Thus trading connections are believed to have reached far across Europe.[5] [6]
Many of the present day inhabitants of Meols show Viking ancestry. In 2002, University of Nottingham researchers began investigating the degree of Viking blood still extant in the village.[7]
Meols is an amalgam of the two former villages of Great Meols and Little Meols. Both were townships in West Kirby Parish of the Wirral Hundred, becoming part of Hoylake cum West Kirby civil parish in 1894. Great Meols had a population of 140 in 1801, 170 in 1851 and 821 in 1901.[8] The name Little Meols fell out of use in Victorian times, having been absorbed by Hoylake. From 123 inhabitants in 1801 and 170 in 1851, by 1901 at 2,850, its population had outstripped Great Meols.[9] The name Great Meols was still in use up to the 1960s, for instance in postal addresses and on the destination indicators of buses from Chester, but not as the name of the railway station. Little Meols was situated to the west (towards Hoylake), in the area served by Manor Road railway station.
Meols was known to be spelt as Meolse[10] up until when the railway station was placed.[citation needed] The error came about at the time of the station's construction, when rail managers took the spelling of Meols from the Southport suburb of Meols Cop and used it for new signage.[citation needed]
[edit]Description

The Railway Inn has an undated boat buried under its car park
Meols is mainly residential with a small yacht and fishing community on its Irish Sea shore line. The centre has a small row of shops adjacent to Meols railway station. There is a local community park known as Meols Park Recreation Ground and a Meols bowling green. The Friends of Meols Park are a community group set up in 2007 to help maintain and improve the Recreation Ground.
It was home to the cyclist Chris Boardman, winner of a gold medal for Great Britain at the 1992 Summer Olympics, before he moved to Hoylake.
In the 1930s a clinker-built boat was discovered in rebuilding the Railway Inn public house. Ground-penetrating radar equipment was used in September 2007 to confirm the existence of the boat. The vessel is believed to be lying beneath approximately 6 ft to 10 ft (2m to 3m) of clay.[11] Professor Stephen Harding, of the University of Nottingham, is seeking funds for an excavation and removal to a museum.
[edit]Cultural references

Andy McCluskey of the 1980s electronic music band Orchestral Manoeuvres in the Dark (OMD) is from Meols. OMD had a track called Red Frame/White Light which referred to the public telephone box between the church and the Railway Inn in Meols. Hidden within the lyrics was the telephone number of the telephone box (6323003). It is claimed that fans would call that telephone number from all over the world.
The television sitcom Watching, produced by Granada Television between 1987 and 1993, utilised Meols as a filming location. This was likely due to the fact that the characters Malcolm & Mrs Stoneway lived in the village.[12]

http://en.wikipedia.org/wiki/Meols

Igår så tenkte jeg at jeg skulle kikke i Manchester, siden jeg ikke har vært der så mye. Så rakk jeg ikke det siste toget, så jeg ble der hele kvelden

2009-10-25T12:06:00.000-07:00

PS.

Her er to videoer fra to utesteder, som jeg tok i Manchester.

Den første er med sangen 'This charming man' vel, med the Smiths og Morrissey, som er fra Manchester, og vel startet en epoke, hvor vi fikk Manchester-band som the Stone Roses og mange fler, på 80-tallet:

Den andre videoen er en mix av 50 Cent og 'Birthday':

PS 2.

På det stedet i den siste videoen, så var det veldig kult da.

Det var som om Puff Daddy pleide å gå der, for å si det sånn.

De solgte ikke øl i tappekraner, i andre etasje, og folka, (for det meste veldig velkledde afrikanere), de kjøpte så fancy drinker, så jeg måtte nesten kjøpe Jack Daniels med cola og isbiter, istedet for flaskeøl, for det hadde sett for harry ut.

Men jeg drikker jo alltid bare øl, så jeg visste ikke hvordan jeg skulle si fra om jeg skulle ha dobbel eller enkel drink, så jeg bare forklarte at jeg var fra Norge, og så viste bartenderen meg målene da, så kjøpte jeg det minste målet, for jeg aner ikke prisene på drinker, for jeg kjøper alltid halvlitere.

Da jeg tok den videoen, i PS-et ovenfor, så var det et par mafia-folk da, eller noe, afrikanere med stil ala Puff Daddy, eller P-Diddy, heter han vel nå.

En av de gjorde en sånn bevegelse da, som om de skulle rævkjøre meg, antagelig med kniv da, som jeg har sett dokumentar om på TV, at de driver en del med i Manchester, selv om det vel var i en annen del av byen.

Fordi da syntes de at jeg var homo da, antagelig, siden jeg filmet meg selv.

Så da skulle de ha noe mafia-plott da, og knivstikke meg i ræva, sikkert.

Og det er visst ikke så veldig artig, for da blir man nok aldri den samme etterpå, å få det til å bli bra igjen, det er nok nesten umulig sikkert, og legene begynner sikkert å kødde med deg de og, kjenner jeg den standen rett, fra Aker Sykehus, osv.

Men men.

Det stedet var omtrent like kult som Tiger Tiger, i London, vil jeg si.

Men jeg husker ikke hva det stedet heter, og jeg bare gikk inn et sted, siden jeg ikke rakk toget mitt, så tenkte jeg at jeg fikk gå rundt og henge på noen klubber da, sånn at det ikke ble så lenge å vente på det første toget, idag da.

Men men.

Men Manchester var som en krigsone, vil jeg si.

Det var nesten som en Spike Lee-film, fra fremtiden, når afrikanerne hadde fått overtaket, hvis det er lov å skrive det.

Det satt afrikanere på benker overalt, som fulgte med hva som skjedde, og eldre afrikanske herrer, de oppførte seg som i en Spike Lee-film, fra New York, vil jeg si.

Men men.

Og jeg så to kjempepene, unge, blonde damer, som gråt som om de skulle dø, må man vel si.

Og så en slåsskamp, mellom en afrikaner, og en brite vel, og de slåss som jeg aldri har sett noen slåss før, vil jeg si, begge var flinke til å slåss, selv om vel han afrikaneren var sterkest, og han briten, prøvde å stoppe en rosa taxi, og ba sjåføren om hjelp, etter det så ble de vel stillere.

Jeg turte ikke å ringe politiet, som jeg noen ganger ville gjort, f.eks. i Oslo eller Liverpool, for det var så stille der, så hvem vet om de ikke ville ha rotta seg sammen, om å banke meg istedet, hvis de så at jeg blanda meg inn og tok bilder, for de var nesten som kamerater som slåss og, jeg var ikke helt sikker.

Men men, jeg skal se om jeg finner noen bilder fra dette.

Men det virker altså som om afrikanerne, (som hadde mye av kontrollen, vil jeg si), er medlem i illuminati, og har en krig mot blonde, i Manchester, kanskje på samme måte som irene, (eller hvem det er), har det i Liverpool?

Og kommunistene og gotherne i Norge?

Og den albanske mafiaen i Oslo og Gøteborg?

Hva vet jeg.

Noe er det nok ihvertfall.

Vi får se hva som skjer.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Her er hun ene unge jenta som gråt da.

Dette var i homo-kvarteret, i byen.

Jeg bare gikk rundt og prøvde å finne noen artige utesteder, som f.eks. i Newcastle, men jeg klarte ikke å finne så veldig artige steder i Manchester, for å være ærlig.

Manchester var litt som Gøteborg, vil jeg si, der klarte jeg heller ikke å finne noen artige steder.

Men men.

Mer da.

Jo, hu jenta der gikk og gråt da, og sendte tekstmeldinger samtidig.

Og man kan jo se at hun er en sånn jente som blir 'angrepet', hvis hun står alene og gråter.

Og politiet, de gjorde ikke noe for å hjelpe.

Og jeg har sett sånne jenter gråte hele tida, i Liverpool, så jeg tenkte jeg skulle se hva som skjedde.

Så jeg spurte om hun var alright, og hun sa hun var 'fine', enda hun gråt, mens hun prata.

Så sa jeg at jeg var fra Norge, etterhvert, men da sa hu at jeg skulle dra tilbake til Norge.

Da sa jeg ikke noe mer, men jeg stod der da, for å se om hun slutta å gråte.

For jeg tror at homoene dreiv og tulla med henne.

De satt til venstre for meg, på broa, og bare satt der og fulgte med på hva som skjedde.

Så gikk han ene bort.

Så kom det en afrikansk gutt, som satt seg mellom meg og hu jenta.

Og da flytta jeg meg nærmere de to andre gutta, (som jeg ikke visste da var homoer).

Så stakk han afrikanske gutten.

Så kom han homoen tilbake, og gjorde masse homoaktige fakter osv.

Så da fikk jeg litt sjokk og flytta meg tilbake.

Og da gikk hu jenta da, men da tror jeg at hun kanskje hadde fått kontroll.

Det virka som om vennene hennes ikke ville hjelpe henne, de hun ringte og sendte meldinger til.

Og det samme med ei annen pen, blond jente, som bare gråt og gråt, i en telefonkiosk, mye senere på kvelden.

Hu ble svikta av vennene sine, virka det som.

Så var hun kanskje ikke gammel nok til å få lov av familien sin, til å gå på byen da, eller hva det kan ha vært.

Hun stod ihvertfall i telefonkiosken, og grein som om hun skulle dø da.

Jeg ville ikke gå for nærme, så jeg bare viste tommelen opp, som for å spørre om hun var ok.

Men hun bare grein da, så jeg ville ikke stresse henne, så jeg bare gikk videre, for hun hadde sikkert bare blitt enda mer stressa hvis jeg ikke hadde gått videre.

Så det var litt rare tilstander i Manchester, vil jeg si.

Det var mye mer sånn i Manchester, at man ble trakassert, når man gikk på gata, enn i Liverpool, vil jeg si.

Kanskje det er fordi at jeg ikke er kjent i Manchester?

Men Manchester minnet meg om Oslo, på den måten, at hvis man gikk på gata der, så ble man trakassert og spurt om alt mulig tull da, hele tiden.

Så det var ikke noen morsom by, som Newcastle f.eks., eller Blackpool, vil jeg si.

Nei, Manchester var mer som Gøteborg eller Oslo eller London da, vil jeg si.

Men det er jo en stor by da.

Men det er kanskje artigere utesteder der, hvis man leter lenge.

Men, det er vel sånn, at folk der er veldig sofistikerte, for eksempel i forhold til i Newcastle, så man har masse sånne nisje-utesteder, i Manchester da, i stedet for sånne mer 'hæla i taket'-utesteder, som de har i Newcastle kanskje.

Hvem vet.

Det var ikke så morsomt i Manchester, ihverfall, syntes jeg, som jeg hadde håpet på.

Men men, det kan jo være for at jeg ikke var kjent i byen og, og Manchester er jo en stor by, så man kan jo ikke vente at man skal finne alle de artige utestedene med en gang, det er jo sant.

Men jeg skulle vel ønske at jeg fikk sett noe mer av historiske steder, osv., i Manchester, men det var jo min egen feil, som dro dit ganske seint, på en lørdagskveld.

Så sånn er det.

Men kulturelt, så var Manchester veldig bra, så jeg, med standup komiker-klubber, av høy kvalitet, med artige nisje-filmfestivaler, og alle slags mulige kule ting da.

Så Manchester vil jeg si er en kul by, mer enn det er en morsom by, så kjedelig er ihvertfall ikke Manchester, men hvis du vil ha det morsomt, så er det kanskje andre byer som er bedre, men hvis du vil dra på en kul konsert eller filmklubb, så er nok Manchester en av de kuleste byene, i England og Europa, vil jeg tippe.

Ihvertfall sånn det virker for meg.

Så sånn er nok det.

Så får vi se hva som skjer.

PS 4.

Det her var nok hovedgrunnen til at jeg ble stressa av å være i Manchester.

For de to folka her, de slåss skikkelig, så busta føyk, og mere til, i flere hundre meter bortover vel.

De var skikkelig gode til å slåss.

Så jeg ble nesten litt redd for at de skulle begynne å slåss med meg istedet.

Jeg så at de slåss og rulla på bakken, og det som var ved katedralen der først.

Og så gikk de raskt bortover, mens de slåss, og han med den hvite t-skjorta, var det vel, prøvde å stoppe en rosa taxi, i fart, så han ble nesten påkjørt, eller fikk seg vel en smell fra sida, av taxien, men ikke nok til at han mista balansen da.

Men så roa det seg etter det, tror jeg.

Jeg lurte på om jeg skulle ringe politiet, men jeg hadde ikke så mye batteri igjen på mobilen, og det var stille og lytt der, for klokka var ca. 5 da, etter å ha stilt klokka tilbake, siden sommertiden var over.

Så da bare stod jeg og så på at dem slåss gitt, og da følte jeg meg ikke så høy i hatten, i tilfelle de hadde sett at jeg bilder, siden jeg var fra Norge, og egentlig ikke hadde så god grunn til å drive å traske rundt nede rundt katedralen der, midt på natta.

Men men.

Så etter den episoden der, så merka jeg at jeg ble litt stressa.

Og også tidligere på kvelden, da han afrikaneren, på den kule nattklubben, gjorde tegn til kameraten sin, at de skulle rævkjøre meg med kniv, eller hva det var, som det signalet betydde, som han viste.

Men da satt jeg et par timer på togstasjonen, som var døgnåpen, for jeg fant ikke noen kule utesteder.

Så ble det kjedelig å sitte der, så gikk jeg ut og kjøpte noe mer mat da, og det var da jeg så den slåsskampen og det da.

Så jeg ble gradhvis mer og mer stressa av å være i Manchester, vil jeg si.

Så det var litt stressende der, må jeg innrømme.

Men det var kanskje fordi jeg ikke var kjent der, og visste hvor utestedene og spisestedene og alt mulig var.

Så jeg tror jeg drøyer det litt, med å dra tilbake til Manchester.

Jeg har ikke så mye penger heller, så det blir nok en stund til uansett.

Men da tror jeg at jeg får planlegge turen litt bedre, enn jeg gjorde igår, for det var mest på impuls det, at jeg dro til Manchester, selv om jeg har hatt det i bakhue en stund.

For det er jo litt dumt, å ha bodd fire år, i Liverpool, uten å ha vært noe særlig i Manchester, og de andre nabobyene til Liverpool.

Så derfor tenkte jeg at jeg kunne dra en tur dit da, som en slags høstferie, for jeg får arbeidledighetspenger, hver 14. dag, mens det vanligvis er 30 eller 31 dager, i en måned.

Så nå får jeg tre innbetalinger, istedet for to, før jeg må betale november-regningene, fant jeg ut, da jeg sjekka kalenderen.

Så da fant jeg ut, at jeg hadde noen ekstra penger de neste ukene da, fant jeg ut, så da tenkte jeg at jeg kunne f.eks. dra en tur til Manchester da, for å se hvordan det var der.

Så sånn var det.

På toget til Manchester, (som man kan se, på noen av de første bildene. At en blond kar, med ganske langt hår, sitter bak meg på toget).

Det var en kar fra Stockholm, som satt der, sammen med ei svensk dame fra vestkysten av Sverige da, som studerte i Manchester, og de hadde vært i Liverpool på dagstur da.

Så hørte jeg plutselig at noen bak meg snakket svensk.

Så da syntes jeg nesten at jeg måtte si fra, at jeg skjønte hva de sa, i tilfelle jeg kom til å høre noe, som jeg ikke var ment å høre.

Jeg ga de adressen til bloggen da, og fortalte om problemene på Bertelsmann/Microsoft, hvor ei svensk dame, (Anne Nordmark), bare hadde jobbet en dag på to år, (enda hun jobba der heltid).

Og at jeg trodde de svenske damene der var prosituerte, for noe 'mob', og hu ene, (Emelie Wallin), ble kommandert hvor hun skulle sitte av han irsk-svenske Michael, med det vanskelig etternavnet, som også jobba på Bertelsmann/Microsoft, men ikke var sjefen hennes, men likevel kommanderte henne, eller maste på henne, om at hun skulle sitte rett ovenfor meg.

Så det var mye rart.

Så det fortalte jeg til de svenskene på toget da, så kanskje de kan få gjort noe med det som har skjedd, (og fortsatt skjer?), i forbindelse med dette, for jeg får ikke rettighetene mine fra myndighetene, så jeg får ikke gjort noen ting.

Så sånn er det.

Bare noe jeg kom på.

Her er de bildene forresten, av de som slåss da, som jeg ble litt stressa av å se på, for de var rimelig gode til å slåss da.

Så sånn var det:

Her er noen bilder fra Crosby, hvor jeg var for et par uker siden, før det plutselig ble julevarer i butikkene

2009-09-26T18:57:00.000-07:00

PS.

Her er fler bildealbum, fra Blundellsands og Crosby:

http://erikribsskog.blogspot.com/2009/09/blog-post_10.html

http://erikribsskog.blogspot.com/2009/09/blog-post_376.html

http://erikribsskog.blogspot.com/2009/09/blog-post_505.html

http://erikribsskog.blogspot.com/2009/09/blog-post_7836.html

PS 2.

Her er noen videoer fra Blundellsands og Crosby: